Jeg er født 28.11.1969 og vokste opp i Tana, Øst-Finnmark. Da jeg var 16 flyttet familien til Oslo, siden har jeg bodd her, og på Nesodden i elleve år, men nå bor jeg i byen igjen.

Jeg ville bli psykolog, jeg ble forfatter da jeg sto i kø og ventet på å komme videre på profesjonsstudiet i psykologi. Jeg visste ikke at jeg kunne skrive, at jeg hadde noe å si. Men jeg tenker vel heller ikke at skrivinga er å formidle noe, at jeg har noe å si, et budskap, som jeg så skriver ut, men heller at å skrive er å åpne et sted, et værensrom, hvor noe kan erfares og væres hos, få finnes, på akkurat den måten, bli virkelig. 

Jeg hørte Monika Fagerholm en gang si: "Jeg skriver for å forandre meg." Jeg har lurt på om jeg også gjør det. På en måte, kanskje, men mer som en virkning, det kommer etterpå, som en konsekvens. Jeg skriver for å være der, i skrivinga. Være hos det jeg skriver, i og med det jeg skriver. Være der, åpne det og kjenne det, sånn, i romanen, som kropp og språk, helt samtidig.

Den siste boka jeg ga ut, høsten 2013, heter Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux. Nå har jeg akkurat skrevet ferdig en roman til, som jeg begynte på med en gang Bordeaux-boka var ferdig, den kom som en sen tvilling, jeg måtte avslutte Bordeaux fordi jeg kjente det kom en til, som var noe annet. Og nå har jeg skrevet den men det er for tidlig å si hva den heter ennå, eller hva den handler om. Men de to, Bordeaux-boka og den nye, henger sammen, det gjør de, uten at det de samme personene.